Jeg hadde jobbet til langt på natt og planen var å ta én cache på veien hjem. Hadde sett meg ut Skedmo kirke. Cachens side kunne love litt grøss for de med edderkoppskrekk, den hadde fått noen favorittpoeng, og sist, men ikke minst, det er en kirkecache. Dermed kunne jeg tilføre en ny cache til listen over kirkecacher.  Kjørte opp og parkerte like ved nullpunktet. Yes. Det liker vi. Det var mørkt så jeg fant frem lommelykten. Og innså nok en gang at jeg burde ha byttet batterier. For der var det ikke mye futt. Heldigvis kommer telefoner idag med en grei lommelykt og de to tilsammen ga meg nok lys til å se meg om.

Jeg startet jakten på edderkoppens hule. Selv om jeg absolutt er redd for edderkopper, stålsatte jeg meg og forberedte meg på det verste. Det gikk greit da jeg fant den, hadde nok en aning om hva jeg så etter. Så veldig skummelt kan jeg ikke si det var. Å logge cachen var vanskeligere, og det kom dyr som var enda mer farlig enn edderkoppen. Med loggen i en hånd, penn i den andre hånden, lommelykten i munnen så hadde jeg ikke flere hender til å slå bort myggen som dermed hadde fri buffet. Deretter var det bare å kjøre videre til kveldens store utfordring.

Aj aj aj. The big Z! Muligens den eneste Z’en å finne i hele Akershus? Jeg hadde ingen forhåpninger om å få fatt i denne cachen, for jeg er ikke så høy, men jeg valgte å stikke innom for å se, siden klokken var 3 på natta og sjansen for mugglere var små. Kanskje jeg ville se hva jeg eventuelt trengte og retunere en annen gang. Problemet var at jeg ikke så noen cache. Jeg leitet og leitet. Hvor høyt opp var den egentlig? Mulig jeg var mer pessimistisk enn jeg trengte, for jeg sto der og virkelig klødde meg i hodet. Lenge. Jeg kjørte bilen så tett inntil som jeg klarte. Var det mulig å klatre på panseret tro? Eller stå på hjulet kanskje? Ja, men jeg var fremdeles ikke høy nok. Pokkers svarte! Hadde jeg i det minste sett den! Jeg ville ikke gi meg. Så jeg fortsatte og lete og lete. Ville nok aldri få en slik anledning igjen, men mindre jeg kjører rundt på Skedsmo midt på natten flere ganger. Burde jeg ta med stige? Er den så høy? Leste noen logger, og det kunne tyde på at det var den slett ikke. Er jeg virkelig så blind? Jeg sjekket hver minste skrue jeg klarte å nå. Sjekket de en gang til. Og enda en gang. Og plutselig! Der så jeg den. Den var for høy for meg, men jeg så meg raskt om og fant en liten kvist. Med den nådde jeg akkurat opp til å dytte litt på den lille rakkeren og jeg dyttet den så hardt at den fløy av festet sitt og klistret seg godt fast til bilen. Phu, godt jeg parkerte bilen der. Og godt den var magnetisk. Overlykkelig tok jeg ut loggen og signerte. Helt fersk logg, det liker vi. Så kom tiden for å rulle den lille jævelen sammen igjen. Prøvde å legge den i lokket, men nei, måtte rulle litt strammere. Og plupp. Der forsvant lokket. Jeg kan love at det nok kom noen ufine gloser ut av meg da. For lokket klarte jeg pokkers ikke å finne igjen. Her var det gress, og en svær søledam. Kan den ha havnet oppi der? Finskjemmet området med lys fra mobilen, uten å finne den. Jeg leitet muligens like lenge etter lokket som jeg gjorde etter selve cachen. Nå var

klokken 4 på natten og jeg innså at jeg ikke ville klare å finne den. Satt meg i bilen og skrev en ydmyk mail til CO om hva som hadde skjedd og tok med meg loggen hjem. Lover å komme tilbake på mandag med en ny. Så beklager til de som eventuelt kommer etter meg. Det var synd jeg kom rett fra jobb og ikke hadde med meg cachesekken, for der hadde jeg noen nanocacher jeg kunne byttet ut med der og da.